REALLY lost in amsterdam, nytt sted aa bo, Shoarma, Korakoff, og Skateboard Island!

The world is like a ride at an amusement park, and when you choose to go on it, you think it’s real, because that’s how powerful our minds are. And the ride goes up and down and round and round and it has thrills and chills and it’s very brightly colored and it’s very loud. And it’s fun, for a while.

Some people have been on the ride for a long time, and they begin to question: ‘Is this real? Or is this just a ride?’ And other people have remembered, and they come back to us and they say ‘Hey! Don’t worry, don’t be afraid — ever — because… this is just a ride.’

I dette innlegget vil jeg skrive litt om det som har skjedd siden mandag. I forrige innlegg skrev jeg om noen enkelthendelser fra mandagen, men jeg vil ogsaa skrive litt mer om hvordan dagen var saann helt generelt, og hva jeg gjorde.

Mandagen:

Soendagen vaaknet jeg kl 6 om kvelden, saa jeg gikk likevel rundt til mandagen. Jeg fikk sjekket ut i tide, ca kl 11 om formiddagen. Jeg hadde lyst til aa forsoeke aa finne Comedy Club, og forhoere meg om hvordan kvelden med open mic fungerer. Problemet mitt var vel foerst og fremst at jeg var veldig overtroett, og at jeg bommet paa rembrandtsplein, som jeg hadde tenkt aa bruke som referanse. Det endte med at jeg forsoekte aa gaa rett paa Comedy Club ved aa forsoeke aa finne det siviliserte omraadet hvor Comedy Club skulle vaere. Det som skjedde var at jeg gikk saa langt at alt rundt meg plutselig var helt likt. Saa jeg mistet fullstendig retningssansen, og fant ut at jeg hadde gaatt en halvtime i feil retning.

Til slutt fant jeg en jeg kunne spoerre om veien, og han tipset meg om en Metro-stasjon rett borti gaten, saa jeg tok Metro-banen tilbake til hotellet. Og snart tok jeg trikken til mitt nye bosted, som er et studenthjem hvor min kusine bor. Jeg har tidligere forsoekt aa gaa meg vill for aa finne veien tilbake, for aa bli bedre kjent med byen, men denne gangen gikk jeg meg ordentlig vill og laerte meg en god lekse. Jeg snakket litt med min kusine foer jeg la meg og sov lenge.

Tirsdagen:

Jeg hadde en uspesifisert date med en irsk jente tidlig paa dagen foer hun tok flyet, som ble avlyst, og det var egentlig like greit med tanke paa at jeg forsov meg med en sikker margin. Kvelden var der som lyn fra klar himmel. Jeg dro ut for aa spise, og sjekke det lokale nattlivet i samme slengen. Jeg endte opp paa et gatehjoerne hvor det var en slags nattklubb. Jeg spurte en lokal som sto utenfor om han visste et bra sted aa spise, og han anbefalte Shoarma, som laa like rundt hjoernet den andre veien (der jeg kom fra).

Inn paa Shoarma gikk jeg, og jeg bestilte likegodt Shoarma naar jeg foerst var i gang. Men, problemet kom da jeg fikk beskjed om aa velge drikke til menyen. Jeg aapnet kjoeleskapet, og det var til min store skrekk fullt av diverse drikker jeg aldri hadde smakt foer. Saa jeg hadde naa store vanskeligheter med aa velge meg noe aa drikke. To hollendere som satt paa et bord ved siden av meg kommenterte min usikkerhet i valgets kval, og fortalte meg at jeg ikke trengte aa vaere redd for kjoeleskapet.

De slengte masse forslag ut i luften: Minute Maid you probably know, coke, sprite, fanta, and different types of cans, and also, ice tea. Jeg ble foerst enda mer usikker. Alle valgene var som en stor taake som ble tettere og tettere. Jeg ble blendet av mulighetene. Til slutt maatte jeg ta et valg, og det ble Minute Maid. For hollenderne tok feil denne gangen; jeg er ikke saerlig vant med Minute Maid.

Jeg fikk maten min, og spurte meg om jeg kunne sette meg ned sammen med dem. Det var greit, og vi begynte umiddelbart aa snakke om Hollow Earth-teorien, av alle ting. Jeg benyttet muligheten til aa briljere med mine enorme kunnskaper om konspirasjonsteorier, inkludert teorien om at det er kanaler under jorden overalt hvor aliens reiser med lyshastighet vha krystaller.

Vi dro videre til utestedet hvor jeg hadde vaert like foer, og tok en oel sammen. Jeg spurte om hun var damen hans, og han svarte at hun var “too crazy to be my girlfriend”. En litt lubben italiener aapnet doeren for oss da vi skulle gaa ut. Enda en mafiaforbindelse? Etterpaa utvekslet jeg nummer med henne, og vi avtalte aa moetes neste dag.

Onsdagen:

Paa denne dagen hadde jeg to avtaler. Jeg hadde avtalt aa treffe Bentinho og damen hans, stort sett de eneste innfoedte jeg kjente her paa forhaand. Jeg hadde ogsaa avtalt aa treffe Daniella som jeg moette dagen foer. Jeg avtalte aa moete Bentinho kl 9 om kvelden, og deretter sammen med de dra til et snodig utested som heter Korakoff.

Jeg moette Bentinho og damen som avtalt paa Leidseplein, vi tok en oel der og dro til Korakoff. Et band fra Wales skulle spille der i dag, men da vi kom var de ferdige aa spille. Men det var et band som spilte etterpaa som vi fikk med oss litt av. Bandet var helt ok, og hadde enkelte ganske morsomme tekster ogsaa. Kort etter dro vi opp til Leidseplein igjen, tok en rolig Coca Cola paa et utested og spiste paa burger king foer de maatte gaa.

Jeg dro tilbake til Korakoff, og da jeg var i gaten hvor utestedet befinner seg, fikk jeg en melding fra Daniella. Hun var paa utestedet rett ved siden av: Maloe Melo. Nok et snodig utested. Dette er et slags jazz-utested, og det virket som de fleste der var musikere. Det var jam session, og noen av de som spilte var sykelig gode musikere. Jeg hoerte blant annet en helt sinnsyk versjon av Mission Impossible theme som jeg aldri glemmer. Etterhvert foelte Daniella for aa synge til musikken. “Give me your sweet lovin” var en del av teksten hun sang sammen med den ene gitaristen. Spesielt oeyeblikk.

Torsdagen:

Igjen sto jeg opp sent. Jeg var akkurat ferdig aa dusje da jeg fikk en melding fra Daniella om aa moetes paa kafeen rett over gaten fra der jeg bor. Jeg hadde en avtale ikke saa lenge etter, men det saa ut til aa gaa fint aa kombinere den med denne.

Jeg fortet meg med aa kle paa meg, dro over gaten og bestilte en cappuchino mens jeg ventet paa henne. Hun var litt sen, og fant etterhvert ut at hun ikke rakk timen sin hos fysioterapauten. Hun er et merkelig vesen. Legen hadde sagt til henne at hun er som slangemennskene paa sirkus. Hun maa derfor passe paa aa ikke trakke over naar hun er ute og gaar fordi hun er litt for myk.

Vi tok trikken til sentrum, og jeg ringte til typen til min kusine. Vi fant ut at vi alle trengte litt mat, saa vi kunne likegodt moetes paa en resturant i China Town. Mens vi ventet paa Jorg, gikk vi innom en gratis kunstutstilling som viste seg aa vaere en smule psykedelisk, men ganske interessant likevel. Vi moette Jorg og gikk til slutt paa en Thai resturant hvor vi kunne spise ute. Maten jeg fikk inneholdt omtrent den perfekte oppskriften ifoelge mine til tider kresne smaksloeker. Vi hadde det morsomt der vi satt, men vi maatte videre.

Vi sa tot sins til Daniella, og dro mot sentralstasjonen og forbi. Han hadde sykkel, saa jeg satt bakpaa og vi kom oss ganske fort fram. Vaart endestopp for oeyeblikket befant seg paa havnen rett bak Central Station. Ja, det stemmer, vi skulle til Skateboard Island! Vi kom litt for sent til fergen, og maatte vente 20 min paa neste. Saa var vi ombord, og utsikten i begge retninger var fantastisk. Allerede da foelte jeg hvor glad jeg var for at jeg tok med meg brettet.

Rundt 10 min senere gikk vi i land, og det viste seg at skatehallen bare laa et steinkast derfra. Vi visste vi var sene, og at hallen skulle stenge kl 22, men vi hadde naa ganske noeyaktig en time paa oss, noe som egentlig var greit nok. Det var noen flere aar siden Jorg hadde skatet i forhold til meg, og vi var begge litt rustne, men det skulle bli en ganske bra session uansett, og det viktigste var at vi hadde det goey.

Vi begynte rolig, cruiset litt rundt og tok noen basic tricks. Hallen var i omtrent perfekt design etter min smak. Her hadde man hindringer for enhver smak, de obligatoriske funboxene i forskjellig stoerrelse og vanskeliggrad, og selvsagt benker og quarterpipes paa begge sider av hallen. Ved siden av var det ogsaa en miniramp og en vert (halfpipe-aktig sak) om jeg husker riktig.

Jeg holdt meg mest til basic street skating, og fikk faktisk til overraskende mye. Olliene mine er nok en del hoeyere enn tidligere, og jeg lander de fleste triksene mine i fart. Ikke langt unna 360-flipen heller, og jeg landet en stillestaaende dobbel-kickflip. Fordelen min naa i forhold til tidligere er foerst og fremst at jeg har mye bedre balanse enn foer. Hovedproblemet mitt er at jeg enten gjoer ting helt perfekt eller fucker opp grundig.

Da det gikk mot slutten begynte folka der aa dra litt heftige ting. En neger der viste seg aa vaere meget god. Han tok 360 ut trappen (et 6-set, dvs 6 trinn) og ogsaa frontside big spin ut trappen om jeg kjenner min skateboardterminologi godt nok enda. Det var ogsaa en liten kid som viste seg aa vaere meget dyktig og modig.

Etterpaa satte vi oss i skateshopen som var vegg i vegg med hallen, og tok oss en oel. Dette var den ultimate avslutningen paa en vellykket skate session. Det var ogsaa ganske morsomt da en fyr der begynte aa parodiere Hitler og snakke tysk, spesielt med tanke paa at Jurg er tysk.

Etter oelen dro vi videre til et utested paa oeyen som var designet som et stort drivhus. Det saa ganske stilfullt ut, og musikken der var ogsaa saerdeles bra. Vi tok en oel til der foer det bar tilbake til fergen, og sentrum. Nok en meget vellykket dag.

- Jared Alexander

But it doesn’t matter, because… it’s just a ride, and we can change it any time we want. It’s only a choice. No effort. No worry. No job. No savings and money. Just a choice, right now, between fear and love. The eyes of fear want you to put bigger locks on your door, buy bigger guns, close yourself off. The eyes of love, instead, see all of us as one.

- Bill Hicks

Fredagen saa langt

Det har naa gaatt fire dager uten oppdateringer, og det er mye aa skrive om. Jeg vil forsoeke aa korte ned enkelte ting, og fokusere saa mye som mulig paa de beste opplevelsene fra disse dagene.

Jeg begynner med aa beskrive dagen min saa langt. I dag sto jeg opp ekstremt tidlig for aa vaere meg. Jeg vaaknet en gang tidlig om morgenen da jeg bare hadde sovet et par timer. Jeg sov noen timer til, og var faktisk oppe allerede halv tolv. Om dagen! Jeg tok en tur bort til min kusine som bor rett rundt hjoernet fra meg, paa samme gangen. Hun var ikke der, men en venninne av henne var der, saa jeg snakket litt med henne mens vi drakk litt te og kaffe.

Saa bar det ut for aa faa meg noe frokost. Jeg gikk til kafeen rett over gaten.

Vaeret i dag her helt fantastisk. Det er straalende sol og klar himmel, og det er ventet at det blir rundt 21 grader i dag. Jeg vil vaere mye ute i dag, men tar meg en pause fra solen naa, her jeg sitter paa Amsterdam sitt hovedbibliotek. En vannvittig imponerende arkitektur, og bygget er bare to aar gammelt. Det beste av alt er at det er gratis internett, og man kan sitte paa nettet saa lenge man vil. Genialt!

Tilbake til kafeen jeg var paa jeg dro inn til sentrum. Jeg trodde det var helt fullt da jeg kom, men fant meg likevel en veldig fin plass midt i solen. Jeg kikket over gaten og saa en mann som sto ute paa altanen og pusset tennene, fordi det var saa fint vaer. Saant varmer.

Mens jeg satt og ventet paa den engelske menyen kom det en fyr og slo seg ned ved siden av meg. Han gikk noen runder frem og tilbake foer han bestemte seg. Jeg har i tidligere innlegg nevnt min mafiaromantiske holdning til ferien. Naa satt jeg der med en t-skjorte jeg kjoepte for noen dager siden som ser ut som The Godfather-logoen, sett bortifra at det staar The Potfather, og at haanden holder marijuanablader. Og fyren som slo seg ned ved siden av meg saa veldig italiensk ut. Han viste seg aa vaere baade hyggelig og hjelpsom, hjalp meg baade med aa bestille vha den hollandske menyen, og han tipset meg ogsaa om dette fantastisk geniale biblioteket hvor jeg sitter naa, og tegnet hvor det var i notisblokken min. Akkurat naa er det en som spiller Imagine av John Lennon paa pianoet.

I dag har jeg planer om aa sitte i solen og lese i boekene jeg har med meg. Der jeg tok trikken fra isted saa jeg en stor skraa innretning med gress paa hvor masse mennesker laa og solte seg. Godt mulig jeg drar dit etterpaa, ellers vurderer jeg aa sitte utenfor en kafe et sted. Det blir nok utenfor sentrum, for denne dagen vil bli sykelig folksom i sentralomraadet pga fridag og veldig mange turister.

I det neste innlegget vil jeg skrive litt om det som har skjedd i de foregaaende dagene.

Check me out, please

Foelgende ble skrevet mandag morgen, saa jeg tenkte jeg bare kunne fullfoere det og legge det ut foer jeg skriver om det som har skjedd siden da.

Jeg har naa sjekket ut fra hotellet, og ogsaa fatt vite at jeg kan bo i et slags gjesterom der min kusine bor. Dette vil komme paa den lite svimlende sum av 16 euro natten saavidt jeg vet, og jeg unngaar aa maatte ha et rituale i en bakhage hvor jeg brenner lommeboken min til aere for pengeguden, og evt solguden (om vaermeldingen ikke endrer seg).

Jeg har lyst til aa skrive en liten oppdatering i forhold til de siste syke hendelser:

I dag tidlig gikk jeg fra bygget jeg bodde i siste natten paa hotellet, paa vei for aa spise frokost. Da jeg kom ut saa jeg to veiarbeidere som sto der ved et stort hull i bakken, som jeg ikke kunne huske fra dagen foer. Akkurat da kom det en dame forbi med en sykkel. Hun gikk paa sykkelen, men klarte ikke sykle paa den, og det virket som noe var oedelagt. Jeg vil tippe enten kjeden eller et av hjulene var oedelagt. Veiarbeiderne sto der og lo og gjorde narr av henne. Sannsyligvis sa de noe saant som “haha, se paa hun der da! hun kan ikke engang sykle, og vi staar her med et stort hull vi har laget selv!” Da jeg dro tilbake til hotellrommet etter frokosten var hullet helt borte. Det eneste som tydet paa at noen hadde gravd der var at det laa litt sand paa noen av brosteinene.

Senere paa dagen gikk jeg rundt i China Town som jeg akkurat hadde oppdaget. Jeg gikk inn i en blindgate, og paa vei tilbake igjen saa jeg en and som floey rett over vannet mens den loep paa vannet. Dette var ikke noe spesielt i seg selv, men like etterpaa skjedde det noe sproett. Jeg gikk videre og ante fred og ingen fare, da jeg hoerte en vannvittig flaksing rett til venstre for meg. Det var et slags hull inn og nedover rett ved siden av veien, og fuglen var nedi der da jeg gikk forbi. Den flakset et oeyeblikk foran meg, foer den foek rett over hodet paa meg, mens jeg ropte “Whoh!” Bak meg gikk en liten gruppe mennesker som fikk seg en god latter.

En stund senere igjen, og jeg moette en danske som gikk med en sykkel. Han spurte meg om han kunne faa en eller to euro. Jeg stusset litt paa dette, siden jeg ikke hadde moett noen danske uteliggere foer det, men jeg ga ham to euro. Han fortalte at han hadde reist til Amsterdam via Kiel, for aa soeke lykken. Saa ikke ut som det fungerte saa bra. Vi snakket litt mer foer han holdt ut knyttneven. Booya! Jeg tror det tyder paa at han kanskje har truffet litt for mange negre mens han har vaert her. Han sa han skulle gaa og campe. Jeg oensker han lykke til.

Ytterligere oppdateringer kommer i neste innlegg.

And the hours of the clock goes round and round, round and round, round and round.

- Fuck the hours mate, they are offeecilly limiting our enjoyment.

- But the hours are my PRESCIOUSSSSS….

Stemmer i hodet til side, jeg har det vidunderlig. Kvelden i gaar var en soendag, saa det var lite aa gjoere egentlig, og lite folk i gatene, saa dette gir meg akkurat naa en massiv samvittighetsboost. Jeg trengte kanskje litt tid alene, og det var egentlig greit. Men i utgangspunktet reiser jeg alene, saa det er vel ikke saa stor forskjell.

Som jeg pleier har jeg brukt en del tid paa aa henge med de ansatte paa hotellet, siden de er saa kule. Jeg sto som nevnt i forrige innlegg sent opp, saa alt jeg gjorde skjedde litt senere enn planlagt. Da jeg fikk summet meg til aa sende en melding til Sarah, var klokken allerede 2 om natten. Sannsyligvis skulle de snart ta kvelden, saa no worries. Jeg hadde planlagt aa kanskje ha et nachspiel, men jeg ville i utgangspunktet stille ganske store krav til hvem jeg tok med, saa det var i utgangspunktet en vanskelig oppgave.

Jeg hadde likevel en veldig god kveld ogsaa i gaar. Jeg valgte aa sitte paa hotellbaren litt, og kom i snakk med en ire som ga meg et tips om lokal slang jeg kunne briefe med for mine irske venner. Saavidt jeg husker skulle jeg si noe saant som “you’re a lenger” som skulle bety noe saant som “youre up to know good” om jeg forsto ham riktig. Jeg faar teste det ut og se hvilke reaksjoner jeg faar. Det er noe spesielt med dette hotellet. De som jobber her er jaevlig kule og livlige hele tiden. Jeg vil vel tro det er sjelden man ser bartenderen synge med hoeylitt til musikken, og koedde med gjestene hele tiden. Men dette er jo ogsaa en ganske intim bar i utgangspunktet. Da jeg kom der satte jeg meg ned ved baren som jeg av og til gjoer naar jeg kommer alene. En dame ved siden av meg sa at jeg visstnok hadde satt meg paa plassen til mannen hennes, men det var visst helt greit! Mer enn helt greit visstnok, som jeg skulle se senere.

Jeg ble imidlertid litt mer skeptisk da jeg saa den svaere iren uten haar komme bort til meg, da jeg anta at dette var mannen hennes. Men for han var det ogsaa tydeligvis greit at jeg satt der, og dette var ogsaa karen som tipset meg om den lokale slangen fra Irland. Han delte ogsaa med meg at irer visstnok hater England, og snakket om at England hadde tatt et omraade fra dem, og der gikk han aldri. Jeg gikk etterhvert bort og snakket med et ektepar fra California, og en fyr som visstnok jobbet der selv om jeg aldri har sett ham gjoere noe annet enn aa sitte i baren og drikke. Kanskje det er jobben hans, hvem vet.

Amerikaneren var pensjonert, men hadde jobbet som brannmann i California. Han hadde hatt noen jobber foer det ogsaa, men det ville han ikke snakke om av en eller annen grunn. Han skroet av aa jobbe som brannmann i California. Der jobber man i 10 dager i maaneden, og har fri resten av maaneden. Ikke nok med det, naar man er paa jobb er man bare paa vakt, og trenger ikke gjoere noe med mindre det er en brann et sted. Og naar det brenner er det “just fun” uansett, ifoelge ham. Om jeg ikke allerede er bestselgende forfatter vurderer jeg aa kanskje jobbe der en gang.

Samtalen gikk saa over til dykking, scubadiving og free diving. Amerikaneren snakket om at da han begynte aa dykke tok han et kurs i nubadiving, noe han syntes hoertes veldig rart til aa begynne med, men det viste seg visstnok aa vaere genialt. Senere hadde han vaert paa bl.a Hawaii og dykket.

Jeg kjoepte en oel, og fikk en oel gratis, siden en runde var paa huset. Helt grei kveld egentlig tror jeg, siden det var en soendag. Naa sitter jeg her og drikker kaffe, etter aa ha chillet paa mitt nye hotellrom. Jeg laa i badekaret, snuste, hoerte paa musikk fra mobilen (mest bob marley) og drakk oel og leste videre i boken jeg nevnte i forrige innlegg, som virker ganske interessant.

Foer det delte jeg to jointer med resepsjonisten. Den ene var hans som han selv hadde rullet. En god blanding av marijuana og tobakk. Jeg hadde kjoept noe tilsvarende paa Hunter’s coffeeshop, men min var ferdigrullet og ogsaa en mild type “orange bud” som jeg ble tipset om foer jeg reiste. Jeg spurte litt om ting jeg kan gjoere i Amsterdam. Vi begynte ogsaa aa snakke litt om komikere, og han nevnte at han likte fyren bak sitatet “Silence, I kill you!”, og at han visstnok var stor i Nederland. Han snakket om et show han hadde som en slags buktaler om jeg forsto ham riktig, med en dukke som het Terro Rist eller noe i den duren. Hoeres ut som et bra show.

Han nevnte ogsaa at man her i Amsterdam faktisk har utesteder hvor de har open night for komikere. Da jeg hoerte han snakke om dette, var jeg allerede sikker i min sak. Jeg skal proeve meg som standupkomiker paa et slikt sted. Jeg tror Amsterdam er det ultimate stedet for aa proeve seg paa dette. Det er mange ting man kan vitse om med byen, og jeg har flust i historier fra dagene her hittil som jeg kan bruke om jeg forteller det paa en riktig maate. Det er ogsaa sikkert store sjanser for at en del av de i salen har roeykt litt paa forhaand. Jeg har tenkt aa oeve meg paa resepsjonisten som nevnte dette. Dersom han ler mye av noe jeg sier, vil jeg huske det og bruke det. Dersom han ikke ler, vil jeg finne paa noe annet. Jeg fikk ham til aa le ganske mye av en historie jeg fortalte om franskmenn i Nederland, som det er godt mulig jeg kan bruke.

Dette vil paa mange maater bli min stoerste utfordring her. Det blir den ultimate ildproeven for meg her, men jeg mottar den med aapne armer. Det er generelt altfor lite utfordringer her for meg naa, saa om jeg kan finne meg en god, produktiv og morsom utfordring, er det ikke aa forakte. Jeg har flere dager aa oeve meg paa, og jeg tror jeg har gode forutsetninger siden jeg ser paa meg selv som en god historieforteller.

“The city is crazy, and I’m crazy, so it works out perfectly. It’s like 2 and 2. That’s 4!”

- Jared Alexander

To dager paa en dag? fuck normalitet!

“What is a man, If his chief good and market of his time be but to sleep and feed?” – Hamlet, Act IV

I dag sto jeg opp to ganger. Den foerste gangen var ikke den beste hittil, men den andre var etterhvert meget bra.

Kjapt et par timer tilbake: Jeg vaakner, og ser til min store skuffelse at det er moerkt ute. Dette kan bare bety at jeg har sovet helt til kvelden. Noe annet er for meg fysisk umulig. Jeg laa i sengen en stund, og fant ut at jeg froes litt. Men jeg vaaknet ikke skikkelig foer jeg hoerte en mann skrike noe sinnsykt nedenfor vinduet mitt. Det var som en scene tatt rett ut fra GTA, egentlig som med mye annet.

Det er litt mafiaromantisk hele opplegget mitt. Jeg kommer alene til en storby, og jeg kjenner stort sett bare min kusine. Jeg kommer hit paa mange maater for aa soeke lykken, og gjoere det beste ut av det. Du kan vel ogsaa si at jeg ofte har mine egne oppdrag. Biltyveri og annen kriminell aktivitet blir det imidlertid lite av.

Dette er ikke Vice City, takk meg Selv. Liberty City? Ikke saa langt unna, men ikke helt riktig. Jeg tror denne byen har mer til felles med andre virkelige byer som London og New York City, og det passer meg brillefint.

Jeg vaaknet i dag opp i et nytt hotellrom, og selv om minnene fra kvelden foer ikke var saa klare akkurat da, visst jeg godt hvorfor. Jeg satt naa i et toroms hotellrom. Soverommet er vel paa rundt 20 kvadrat. Badet er flisbelagt, har badekar, og er helt stroekent og luksurioest. Jeg bor i fjerde etasje, paa toppen av en murbygning. Det er kun ett rom i hver etasje. Jeg bor i en fuckings penthouseleilighet. Og jeg digger det. Senere i natt er det godt mulig jeg fikser et nachspiel for aa utnytte rommet mest mulig. I morgen baerer det videre for aa soeke lykken, og jeg foeler meg trygg paa at min kusine fikser meg noe som er genialt og enkelt, og vannvittig mye billigere enn dette.

Ytterligere noen timer tilbake, og jeg befinner meg enda paa det gamle hotellrommet mitt. Jeg har sikkert bare sovet maks 3 timer, da hotellsjefen kommer inn. Som regel merker man hvem som er sjef i en bedrift. De har som regel et slags sloer av serioesitet over seg, og man er ofte noedt til aa faktisk ta dem veldig serioest. Jeg var sliten, irritert og veldig troett. Hotellsjefen var mye det samme, og kommunikasjonen var vanskelig i begynnelsen, men jeg klarte etterhvert aa forklare at han i resepsjonen hadde tilbydd meg aa bo en natt til for samme prisen, selv om rommet kunne vaere stoerre. Jeg maatte pakke sammen sakene mine i all hast, foer hotellsjefen fulgte meg over gaten til der jeg bor naa.

Senere igjen til kvelden da jeg vaaknet. Jeg sto opp og satte meg i badekaret i 20 min mens jeg leste litt i en av boekene jeg fikk til bursdagen: How to use both sides of the brain” tror jeg den heter, skrevet av en forfatter som er annerkjent paa omraadet mind mapping, som boken handler om. Jeg kledde paa meg og dro inn til byen for aa faa meg noe mat. Jeg ville spise billig og tenkte paa KFC, siden vi ikke har dette der jeg kommer fra. Heldigvis fant jeg ikke noen KFC, og gikk heller ganske spontant inn i en Thailandsk resturant. Maten kom paa rundt 100-lappen og smakte meget godt, til tross for at den kanskje var litt sterk.

Foer jeg gikk ut i dag tok jeg en titt paa lighteren jeg kjoepte tidligere i coffeeshopen hvor jeg sitter naa. Jeg stusset paa at det sto Red Light District paa den, siden det ikke er saa enormt mye sex-relatert i omraadet, men jeg synes uansett det er litt morsomt at jeg akkurat naa sitter i fucking Red Light District.

Jeg er litt usikker paa hva jeg skal gjoere i kveld, men Amsterdam er heldigvis litt som New York City, og sover sjelden. Skulle bare oenske at jeg ogsaa slapp aa sove av og til.

Lifes a joke and then you tell one.

 

Regards,

Jared Alexander

Theres another one every day?

- So how was it mate? Your vecetion?

- Pretty fookin brilliant, mate!

Mat. Da jeg vaaknet paa dagen, fant jeg ut at jeg var i gang med dagen uvanlig tidlig. Jeg foelte vaaken, og klokken var bare rundt kl 6 om kvelden. Jeg burde kanskje ha slaatt meg litt paa brystet, men jeg lot vaere. I dag bestemte jeg meg for aa spise paa hotellets resturant. Jeg bestilte noe som het noe saant som pork-eye om jeg husker riktig. Det var iallefall noe med eye. Ifoelge kelneren var det faktisk snakk om biff, og det hoertes jaevlig greit ut akkurat da. Jeg valgte aa faa den mellom medium og well-done, noe jeg tror generelt er et godt valg, basert paa mine erfaringer. Biffen ble servert med pommes frites, broed med hvitloekssmoer og en salat, og egentlig kan jeg vel si at alt bortsett fra pommes fritene smakte fortreffelig. Ikke fordi pommes fritesene smakte daarlig, men fordi de ble fullstendig overskygget av den fantastiske smaksopplevelsen jeg fikk av alt det andre.

Oel. Jeg kunne kjoept meg en oel fra brusautomaten naa hvis jeg ville. Men akkurat naa tror jeg at jeg har faatt nok? Nok? Du er i fuckings Amsterdam! Ja, det vet jeg. Det er en tid og et sted for alt, og det kalles Amsterdam. Men selv her gaar doegnet dessverre rundt. Hver dag. Det er ikke til aa komme utenom. Jeg har riktignok gode erfaringer med alkohol i dag, hvilket jeg vil komme tilbake til.

Fitte. Jeg ventet lenge foer jeg hoerte saa mye fra min kusine i dag. Det skulle vaere fest, saapass var jeg sikker paa, men naar det skulle vaere var lenge usikkert. Til slutt fikk jeg baade klarsignal om aa ta med tre jenter, og etterhvert ogsaa instrukser om hvordan jeg kunne komme meg til festen. Jeg tok resolutt kontakt med Sarah og de andre irske jentene, og vi skulle moetes paa stasjonen. Jeg dro dit, og fikk snart melding fra dem om at de var paa et utested i naerheten, i ferd med aa avslutte den siste drinken sin.

Jeg sendte melding om at jeg ventet inne paa stasjonen, og at de bare kunne ringe naar de var der. Imens benyttet jeg sjansen til aa kjeoepe meg noe aa drikke paa. Jeg gikk inn i en liten sjappe paa stasjonen som visstnok stengte ved midnatt. Jeg gikk bort til vinseksjonen og valgte meg en australsk oel. Grunnen til at jeg valgte meg nettopp denne flasken var enkel. Det var ikke saa stort utvalg, og jeg hadde null peiling paa hva som var god vin og hva som var ikke, sett bortifra en usikker beregning i forhold til prisen. Jeg valgte derfor aa gaa for det tilsynelatende populaere. Jeg kjoepte vinflasken det bare var en igjen av, siden den saa ut til aa vaere mye kjoept. Det viste seg aa vaere et godt valg. Vinen smakte fortreffelig, og den traff liksom litt under mellomgulvet. Jeg tror det var alkohol.

I dag skulle det imidlertid skje noen misforstaaelser. Like etter jeg hadde kjoept vin og gaatt paa dass paa sentralstasjonen ringte mine irske damer. Problemet mitt der og da var at doeren ut fra stasjonen av en eller annen syk grunn ikke gikk opp. Jeg sto der sammen med en liten gjeng med lokale, og de begynte snart aa forsoeke aa presse opp doerene med ren og skjaer muskelkraft. Dette viste seg aa fungere svaert daarlig. Jeg var som vanlig ekstremt snartenkt og genial, og oppdaget at det var en alarmknapp ved siden av doeren, som enkelt kunne aapne doeren. Saa den geniale manoeveren som gjensto var ganske enkelt aa flytte oppmerksomheten fra doeren til denne knappen, siden det naa var tydelig at de var giret og opphisset nok til aa kunne trykke paa knappen naar som helst.

Og ganske riktig, etter jeg hadde vist dem knappen ved aa late som jeg trykket paa den mens jeg gliste, ble de naturligvis oppmerksomme paa denne knappen. Og kort tid etter maatte selvfoelgelig en av dem trykke paa knappen. Rett etter loep vi ut alle sammen mens vi lo hoeyt. Dette var virkelig goey. Jeg foelte meg rebelsk, manipulativ og glad paa en gang. Bedre enn kinderegg.

Det viste seg imidlertid at jeg skulle faa store vanskeligheter med aa forstaa noeyaktig hvor damene mine befant seg da jeg snakket med dem paa telefonen. De snakket om en eller trikkeperrong, men omraadet jeg var paa var mildt sagt fullt av slike. Til slutt ble vi enige om aa moetes utenfor Victoria Hotel, som laa paa andre siden av gaten fra Central Station. Og der var vi snart samlet. Snart gikk vi og loket rundt paa central station. Vi gikk forbi utgangen hvor noen trykket paa noedknappen minutter tidligere, og polititapen var allerede paa plass. Pretty fookin unbelievable mate! Det viste seg imidlertid at metro-banen var stengt, siden klokken naa allerede var over midnatt. Jeg ringte til min kusine, og snakket om aa ta taxi. De irske damene mente imidlertid at det begynte aa bli saapass sent at de maatte tilbake til venninnen som var alene paa hotellet, stakkars. Det kommer nok nye sjanser til aa moete dem igjen, etter det de sa. Reisende MC forventer meldinger fra den kanten ganske snart, for aa si det saann. Og damene bor ogsaa like ved der jeg bor akkurat naa.

Jeg dro tilbake til hotellet, og chillet litt. Jeg hoerte litt paa musikk fra mobilen for aa komme i litt bedre partystemning, og det fungerte ganske bra. Jeg bestemte meg for aa ta en taxi til festen. Anslagsvis kostet det mellom 10 og 15 euro. Jeg passet paa at sjaafoeren sjekket baade bestemmelsesstedet og beregnet kostnad foer taxituren begynte, og prisen ble faktisk bare paa 8.50 euro. Jeg ga ham en 10 euro-lapp, og ba ham beholde resten. Stakkars sliter, han fortjente saapass, og jeg var godt fornoeyd uansett.

Snart ble jeg sluppet inn i bygningen, og det bar opp til oeverste etasje. Jeg hilste paa min kusine som jeg ikke hadde sett paa en stund, og snart ogsaa paa de andre paa festen, som viste seg aa vaere godtfolk, hele gjengen. Jeg visste fra foer at dette var “White Night”, ikke paa nynazistisk vis, gott mit uns! Neida, det var bare meningen at vi skulle gaa med hvite klaer. Jeg stilte med en capoeira-tskjorte, og det slo godt an. Man kjoerte dance-musikk for det meste, noe som her var baade morsomt og goey. Her kjoerte man stil. Hvit fuckings trikot og light sticks. Kan det bli bedre?

Skating. Jeg vet iallefall at jeg, min kusine og typen til min kusine, som tilfeldigvis er litt hobbyskater selv, skal dra over til den mystiske “Skateboard Island”, som ligger rett bak Central Station og en liten baattur, en av de naermeste dagene.

Bosted. Jeg vet ogsaa at min kusine vil gjoere sitt beste for aa finne meg et bra sted aa overnatte, kanskje fra mandag. Nok en gang har jeg utvidet tiden paa dette hotellet med en natt, saa jeg blir her naa til mandag. Aa bo paa dette hotellet er helt fantastisk, men det er dessverre litt dyrt. Saa om jeg skal tenke oekonomisk totalt sett for hele turen, burde jeg snart komme meg litt videre. Det er mulig jeg vil fortsette aa bo i bykjernen, og heller ta dagsturer for aa skate. Aa leie sykkel for aa komme seg litt rundt er en genial loesning.

Mye har skjedd, men det meste gjenstaar fremdeles. Amsterdam er en genial by, og perfekt for meg akkurat naa som jeg reiser alene.

- Mek the beest of it mate, youll fookin well enjoy it.

Word,

Jared Alexander

More quotes

“I was so fucking drunk at first I couldnt find the place” – en som sjekket inn paa hotellet mitt

“We have no rooms ready right now, but you also have the Red Light District.”  – resepsjonisten

“Where is that?” – turisten

En stund senere kom han tilbake og saa ganske misfornoeyd ut.

“There is a joint just around the corner.” - resepsjonisten 

 

Hendelser:

En gjeng med jenter gikk forbi rett utenfor hotellet. Den klagende innvandreren som jobber her begynte aa klappe paa en sint maate, liksom for aa demonstrere at andre hadde det saa mye bedre enn han.

Akkurat naa sitter det en gjeng jenter bak meg i hotellbaren og har et latterkick som har vart i flere minutter allerede.

Ting sagt i Amsterdam

Her er noen morsomme ting jeg har hoert blitt sagt mens jeg har vaert her, som jeg faktisk husker.

“Youre a Catholic!” – irsk jente til en annen irsk jente

“Im not a Catholic, Im a protestant!” – svaret fra den irske jenten (som jeg syntes var morsomt av en eller annen grunn)

“I hope youre not from Germany or Switzerland.” – en paagaaende uteligger

“Please dont be german!” – uteliggeren da han syntes det var tid for aa be om penger

Meg til en skotte: “I might sound like the bad guy from a movie, but I really am not”, som svar paa det han sa etter jeg fortalte ham hvordan snus funker.

“Du er normal.” – noe han ene som jobber her hele tiden sier til innvandreren som jobber med aa frakte haandklaer rundt i hotellet og lignende. Dette er nederlandsk, og jeg tror det betyr noe saant som at alt er ok, eller du er ok og vi har ikke noe problem.

“All I know is that it cleans your lungs.” – resepsjonisten foer vi delte en joint.

“Masse uforstaaelig snakk som hoeres ut som pingu” – flertallet av nederlendere jeg har moett

Kommer tilbake med mer naar jeg kommer paa noe.

Jarod

Lost in Amsterdam, og flere irske chicks

Jeg kom nettopp tilbake til hotellet, og klokken er naa ca halv fire om natten, noe som passer meg meget bra. I dag har jeg igjen hatt kontakt med min kusine som bor her, og i morgen skal jeg paa fest sammen med hun og venner av henne.

Jeg har ogsaa spist paa resturant. De som jobbet paa hotellet tipset meg om en italiensk resturant som noen turister hadde beskrevet som “fantastisk” eller noe i den dur. Den svarte virkelig til forventningene. Jeg fikk en stor pizza som smakte meget godt, sammen med et glass vann og et glass argentinsk oel. Foer det hadde jeg kun spist frokost, siden jeg var oppe lenge til aa rekke den foer jeg la meg. Jeg var noe misforneyd med hvor lenge jeg sov, for ogsaa i dag vaaknet jeg ikke foer i nitiden, og fikk ikke med meg saa mye av det fine vaeret. Men ogsaa i dag har jeg kunnet gaa ute uten jakke, saa jeg skal vel ikke klage.

Livet i Amsterdam er jo for meg uansett mye et nattliv, og det er egentlig greit akkurat naa. I morgen skal jeg likevel proeve aa komme meg opp tidligere og faa litt mer ut av dagen enn jeg har fikk i gaar. I dag begynte jeg dagen med en kaffe kort etterfulgt med en irish coffee i hotellbaren. Jeg begynner aa tro jeg har en greie for irske ting. Jeg begynner iallefall aa like dem mer og mer, noe jeg skal komme tilbake til.

Ferden gikk videre mot den nevnte resturanten. En interessant trivia fra turen saa langt er at jeg sannsynligvis har brukt mer penger paa hjemloese enn jeg har brukt paa mat til meg selv, og dette gjoer ikke at jeg foeler meg som en raatten og gjennomsyret naiv og dum person. Jeg ga kanskje noen euro for mye til han jeg traff i dag, men jeg foelte meg ikke robbet. En ting er sikkert med Amsterdam, og det er at uteliggerne er jaevlig hyggelige og hjelpsomme.

Videre bar det, heldigvis fullstendig uten maal og mening. Jeg gikk et stykke etter jeg hadde vaert paa resturanten, og fant ut at jeg var tilbake ved hotellet. Den italienske resturanten laa rett bak hotellet, og jeg hadde gatt i ring. Genialt. Jeg fulgte likegodt samme gaamoenster, og sirkelen ble utvidet til en slags spiral. Et valg av filosofisk og matemstisk perfeksjonisme, kun en ekte Xer verdig. Det bar altsaa inn i en sidegate, og i denne gaten hadde jeg aldri vaert foer.

Jeg saa meg litt rundt, som en forvirret mus paa vei inn i en fuckings bjoernehule. Gaten var stor, uoversiktlig, og hypotetiske farer truet fra alle kanter. Jeg saa doeden i hvitoeyet og gikk, litt forfjamset, inn paa et utested med det fengende navnet “Lost in Amsterdam”. Jeg var ikke helt lost, men det passet saapass bra at det tydeligvis var ment for meg. Inn bar det, alene i en storby. Jeg kjoepte en oel og gikk opp trappen. Stedet var lite og intimt, med en ganske kunstnerisk innredning om jeg saa maa si det selv. Bak baren sto flaskene tett i tett, og ved siden av sto en enorm samling med hasjpiper. Hihi!

Jeg snakket med en tilfeldig person som sto utenfor dassen. “Are you also lost in Amsterdam?” Tilfeldighetene hadde servert meg den perfekte ice breaker. Han var fra uk, og vi delte noen ord om aa vaere paa ferie, foer jeg satte meg ned ved tre jenter i en sofa. Akkurat som de jeg kom i snakk med dagen foer viste det seg at disse jentene ogsaa var irske. Aa vaere alene i en storby for foerste gang gjoer noe med deg. Det er en fantastisk laerdom om livet. Man laerer kanskje mest av alt aa omgaa mennesker, da foerst og fremst ukjente mennesker. Mann laerer seg ogsaa generelt veldig mye om aa orientere seg i nye omgivelser. Jeg snakket med en som jobber paa hotellet om at jeg har lest at mens den normale IQen i de fleste land ligger paa 100, er den paa 108 i forhold i Nederland, og vi var begge enige om at dette hadde sammenheng med at man her var mer tvunget til aa leare seg ting og aa foelge med, f.eks i forbindelse med aa gaa rundt i byen og passe seg for sykler og bilister som ALLTID kjoerer naar de har groent lys. Det jeg imidlertid liker best av alt akkurat naa er den fantastiske friheten jeg har hele tiden. Jeg tror faktisk jeg aldri har foelt meg saa fri som akkurat her og naa. Jeg kan gjoere hva jeg vil akkurat naar jeg vil, og trenger ikke bekymre meg noe for kompisene mine og naar de kommer tilbake til hotellet osv.

Uansett, tilbake til Lost in Amsterdam. Jeg kom i snakk med tre irske jenter, som viste seg aa vaere veldig kule. Vi snakket sammen en god stund, og delte en joint sammen. Hun jeg snakket mest med hadde jeg ogsaa en del til felles med. Hun skriver ogsaa poesi, og hadde faktisk utgitt en del poesi. Til tross for at hun saa veldig ung og vital ut, holdt hun ogsaa paa med en doktorgrad i kreativ skriving. Det som alltid skjer naar jeg moeter nye folk er at vi meddeler navnet vaart. Dette var naa veldig uungaaelig, og som vanlig er det ingen med engelsk som foerstespraak som klarer aa uttale navnet mitt. Jeg fikk imidlertid en genial ide, som kanskje kan ha vaert et positivt og kreativt resultat av at vi roeykte godsaker. Foer jeg gikk for aa kjoepe en oel til, ga jeg dem oppgaven aa finne paa et navn for meg. Jeg fortalte dem at det de fant paa skal bli mitt ferienavn, dvs at fra naa av naar jeg er ute og reiser, som jeg er akkurat naa, skal jeg bruke dette navnet naar jeg introduserer meg selv for andre.

Og allerede naa kan jeg si med sikkerhet at jeg liker det nye navnet mitt. Navnet mitt her og naa er Jarod Alexander, delvis oppkalt etter en doktorgradsstudents foreleser, en foreleser som visstnok var god nok til aa ha sin egen side paa facebook. Saa fra naa av, dere som vet hva jeg heter og alle dere andre, om dere kommenterer noe paa denne bloggen, vaer snill aa kalle meg Jarod Alexander, eller evt bare Jarod.

Paa tampen av dette innlegget: hva med noen faktasetninger? Jeg tror alle som leser dette og har gaatt paa barneskolen liker faktasetninger veldig godt.

Jarod fikk nummeret til den soete doktorgradsstudenten. Jarod inviterte dem paa festen jeg skal paa i morgen med min kusine. Jarod likes Amsterdam very much.

Dette navnet kan jeg godt bli vant til! Jeg liker jo veldig godt aa referere til meg selv i tredje person allerede, pga mitt som kjent enorme ego. Naa kan baade jeg og andre referere til meg i tredje person. Jarod liker navnet sitt allerede.

Litt foer stengetid dro jentene tilbake til hotellet. Jeg hadde litt mer oel igjen, og gikk likegodt ned til baren, og joinet noen andre briter som satt der. Han ene var skotsk, og innforjaevlig broeytende i oppfoersel. De gangene jeg ikke forsto baeret av det han sa bare nikket jeg og lo, og haapte paa det beste. De virket likevel godhjertet, og samtalen var hyggelig bortsett de gangene jeg ikke ville ha et trekk av jointen deres. De hadde humor, og vi var noenlunde paa boelgelengde. Rundt stengetid avsluttet jeg samtalen ved aa fortelle en vits jeg fant paa tidligere i dag: Do you know what they say in the coffeeshops? You got served, a big fucking fat joint!” Den ble godt mottatt, og jeg dro videre mot nye jaktmarker, selv om det snart naermest gikk mot leggetid selv for meg.

Jeg gikk ut paa gaten, og forbi to stykker som satt langs veien. Jeg hadde (forhaapentligvis) ikke faatt i meg noe psykedelisk, men akkurat da begynte jeg aa lure paa om jeg hadde hoerselshallusinasjoner. Det var noen som tilsynelatende snakket nederlandsk, men det lignet likevel forjaevlig mye paa norsk! Jeg gikk noen meter tilbake igjen, og visst faen! De snakket norsk. Jeg hadde funnet de foerste nordmennene hittil. Det viste seg at en del av de var fra alta. En av de var fra stavanger. De var greie, men de var ogsaa paa vei til aa fyre opp noe jeg ikke visste helt om jeg hadde raad til aa vaere med paa. Jeg holder meg unna hasj siden jeg ikke liker rusen. Marijuana har jeg aldri hatt noen problemer med, og alt tyder paa at jeg taaler det bra.

Han ene av dem var visst blind ifoelge en annen, iallefall sterkt synsredusert. Han snakket om at han hadde proevd magic mushrooms tidligere paa dagen. Han hadde gaatt rundt i gatene, og det var visst en veldig god opplevelse. Etter det jeg har hoert boer saant egentlig nytes i veldig rolige, helst naturskjoenne omgivelser, men disse gutta var her for aa feste. Jeg klarte aa holde meg unna hasjen ved aa henge med den eneste av dem som var nykter. Han var i militaeret og likte ikke aa bli tatt for narkotika etter pisseproeven.

Vi sto utenfor utestedet de nettopp hadde vaert paa, ironisk nok en irsk pub. Det kom en dame ut derfra plutselig, som saa meget narkoman ut. Hun spurte etter en mann med stor hatt. Logisk nok, siden han sannsyligvis var den mest peacockede motherfuckeren paa hele utestedet. Jeg, paa den annen side, kjenner mine grenser selv om jeg ruspaavirket. “The Etiopian?”, spurte Paal Anders. Det var ikke han, men akkurat det brydde det meg et visst sted.

Kort tid etter kom det en fyr forbi oss som saa direkte farlig ut. Basert paa mine erfaringer var han enten psykotisk eller ruset paa speed. En syk tilfeldighet foerte til at fyren paa det stengte utestedet kom ut derfra samtidig som han gikk forbi. Det endte med at psykoen gikk rett paa barfyren, dyttet han og holdt han i genseren. Han jeg sto med svarte ved aa kjefte, noe jeg vet av erfaring sjelden har noen god effekt i slike situasjoner. Jeg snudde ryggen til ham og ba min nye norske venn gjoere det samme. Det saa ut til aa loese situasjonen. Fyren som jobbet i baren saa ut til aa kunne sin praktiske psykologi, og klarte aa roe ham ned ved aa ganske enkelt oppfoere seg vennlig nok.

Kort tid etter forsvant vennegjengen i en stor taxi. Jeg gikk videre mot hotellet mitt, som selvsagt laa like ved. Jeg har mastergrad i gode tilfeldigheter.

Tilbake til hotellet og hyggelig betjening. Tilbake til bloggingen, dokumentasjonen til den ultimate ferieopplevelse. I morgen er det festing, venner og mer irske damer. For er det noe som aldri tar slutt, saa er det damer, fortrinnsvis irske.

Jeg gleder meg.

 

Best regards from,

Jarod Alexander

En liten oppdatering: You got served, a fucking fat joint

HOUSE RULES

---

1. You must be 18 or older and have official ID with you to enter our shop.
2. No outside drinks allowed inside, and no alcohol whatsoever is allowed within our coffeeshops.
3. No harddrugs or weapons allowed inside.
4. If you are heavily intoxicated, rude, aggressive, or arrogant you will not be served.
5. Purchase of a drink is mandatory if you are going to stay in our shop.
6. Smoking is allowed, but tobbacco use is not: so no cigarettes, cigars, or blunts.
7. We are not responsible for lost/forgotten/stolen property.

Dette er husreglene til coffeeshopen jeg sitter i naa. Ganske avslappet stemning her om jeg saa maa si det selv. Jeg benyttet mangelen paa roeykelov til aa roeyke meg noe naa. Riktignok bare tobakk denne gangen. Da jeg var her i gaar paa pcene satt sidenmannen min der og roeykte en joint mens han var paa nettet.

Litt om planene framover:

Jeg har valgt aa utvide tiden paa hotellet med en dag, og blir der derfor helt til soendag. Dette innebaerer at jeg enda har flere muligheter til aa gaa paa byen foer reisen gaar videre.

Etter det har jeg tenkt aa reise nordover i byen for aa soeke lykken. Bestemmelsesstedet mitt er en stor skatepark, og jeg har planer om aa bo i naerheten av denne og skate dag ut og dag inn i noen dager. Grei maate aa treffe likesinnede paa, og jeg vil ogsaa mye lettere finne et billig og bruktbart sted aa bo enn jeg har her midt i bygryten.

Etter noen dager i utkanten av byen gaar turen igjen tilbake til bykjernen. Jeg vil sannlygvis legge igjen noen av tingene mine hos min kusine mens jeg er ved skateparken, men naar jeg er tilbake i bykjernen vil jeg iallefall legge fra meg mesteparten av tingene hos min kusine.

Like etter dette gaar turen til en Capoeira workshop. Der vil jeg bo i tre dager paa en skole, og trene masse Capoeira. Jeg tror det vil bli en fornoelig opplevelse. Jeg fant et lite brasiliansk utested i gaar hvor jeg forhoerte meg litt om workshopen. De visste ikke saa mye bortsett fra at det skulle vaere enda en workshop i byen senere i april, som jeg dessverre ikke faar mulighet til aa vaere med paa.

Siste natten overnatter jeg hos min kusine, og tar flyet tilbake til Bergen kvelden etter.

Jeg kommer tilbake med flunkende nye historier om ikke saa altfor lenge.