En liten oppdatering

Har vært veldig opptatt de siste to dagene. Det er mye å oppleve, og lite tid til overs til blogging, men her kommer en liten oppdatering.

I går (fredag) var det store høydepunktet en tur på The Amsterdam Dungeon, som er et sted hvor skuespillere og lokaler fylt med sinnrike innretninger iscenesetter en fantastisk opplevelse bestående av lydeffekter og fysiske effekter samt dyktige skuespillere, som underholder og skremmer (iallefall et par ganger). Er ikke så mye mer å si annet enn at det må oppleves om man tar turen til Amsterdam.

I dag har vi fortært et vindunderlig måltid på en japansk sushiresturant. Vi kunne spise omtrent så mye vi ville ved å velge ti matretter (fem på hver) hver gang vi bestilte, og tilsammen bestille fem ganger. Så i teorien kunne man spise 25 “retter” hver av varierende størrelse. Vi endte vel opp på rundt 21 retter hver, og det er slettes ikke verst for en middag på under 300 norske.

Bortsett fra det har vi opplevd diverse underholdere gatelangs (bl.a capoeira og opera), og tatt noen byturer. På den negative siden holdt vi på å bli ranet etter å ha tatt ut penger i en minibank, men kom oss greit unna.

Endelig tilbake til A’dam

Har nå nettopp sjekket inn på et hotell som ligger i den sentrale delen av Amsterdam – i gangavstand fra Central Station. Førsteinntrykket er stort sett, javel, jaha, men egentlig helt OK. Har også wifi både i lobbyen hvor jeg sitter nå og tar min andre øl, og på rommet like ovenfor der jeg sitter. Det er nå litt over to år siden sist jeg var i byen, og jeg ser fram til både å utforske nye ting og vende tilbake til gamle og kjente trakter. Et sted hvor jeg tilbringte litt tid sist gang er på hovedbiblioteket, som faktisk ligger visavis hotellet. Kommer sannsyligvis tilbake med mer om ikke så lenge.

Mer om Marmaris, Tyrkia

I dag har vært en fantastisk dag. I dag tidlig ble vi hentet på hotellet av en minibuss som kjørte oss ned til havnen, hvor en båt ved navn Hercules 2 sto og ventet på oss. Så bar det ut på sjøen, og på veien stoppet vi tre ganger på øde strender for å bade. Her på Marmaris er det for tiden rundt 40 grader celsius i skyggen, og da er det mildt sagt deilig å ta seg en dukkert i sjøen, som holder lunkent vann. Før turen bar hjemover dro vi også innom en liten og koselig by i området, hvor vi gikk og spradet og solte oss litt. Med i pakketuren var det inkludert så mye drikke vi ville ha, samt en god lunsj. Alt sammen for bare 150 kroner. Og dette er ikke dyrt, for en slik opplevelse får du ikke hjemme i Norge. Med på turen var det også en fotograf som tok masse bilder av oss og filmet oss under vann. Bildene og filmen kjøpte vi etterpå, og fikk en CD og en DVD levert på hotellet senere på dagen.

Da vi kom tilbake fra båtturen la vi oss på stranden og svømte litt i sjøen, før det var tid for enda en båttur, og denne fikk vi gratis sammen med det andre vi har booket, bortsett fra drikken, som kostet penger. Vi kjørte et stykke ut på sjøen og fikk oss en god middag på båten inkludert i prisen. Vi danset ikke til macarena og YMCA  som en del andre (som sikkert hadde drukket en del mer enn oss), men det var likevel en fin opplevelse det også.

Det er få negative ting jeg kan si om denne dagen; det måtte isåfall være at jeg så en kakkerlakk på badet mens jeg var på do. Den gikk sannsynligvis inn i et hull i veggen bak listen ved døren, så vi sperret hullet med dasspapir og håper på det beste.

Det var alt for denne gang, følg med videre på reisen.

Marmaris, Tyrkia

Vi hadde bestilt ferie med avreise på fredag den 13. og som en skjebnens ironi havnet vi også på seterad nr. 13. Til tross for alt dette har ting gått bra hittil. Vi ankom flyplassen litt utenfor byen kl 3 om natten lokal tid, og så var det en halvannen time lang busstur fram til hotellet. Hotellet, Club Evin, er et ganske fint hotell som holder 3-stjerners standard. Det er air condition på soverommet, svømmebasseng og resturant tilknyttet hotellet. Servicen her har også vært meget bra. Etter å ha ankommet hotellet i fem-seks-tiden i går (lørdag) morgen, kjøpte vi oss noe mat på en liten sjappe (hvor vi sannynligvis ble svindlet for noen euro og fikk tilbake i tyrkiske lire), før vi sov noen timer fram til midt på dagen.

De siste par dagene siden vi kom hit har vi solt oss, badet i bassenget på hotellet, tatt en tur langs stranden som er full av resturanter og barer langs hele, spist et par gode middager på resturant og ellers nytt godt av tilværelsen generelt. Kommer snart tilbake med mer.

Rolig dag

Nå sitter jeg her på hotellrommet og pilser, dvs tester ut ny tsjekkisk øl, for er det noe tsjekkerne kan så er det øl. Kafkas karakter har blitt litt vag, og det er noe diffust over handlingen. Selv har jeg mye konkret å holde fast på, som ølen i hånden min, og diverse annet som jeg vil komme tilbake til.

Som overskriften sier; i dag har vært en rolig dag for oss begge. Vi har, bortsett fra en liten tur på butikken, holdt oss på hotellet i dag og faktisk også spist middag på hotellet, den billigste middagen hittil. I tillegg til å slappe av, og lest i våre bøker, har vi også svømt i bassenget, noe som gjorde oss enda mer avslappet etterpå. Av andre ting som er verdt å nevne har jeg i dag spilt på casinoet her på hotellet, og vunnet 200 tsjekkiske kroner, så jeg er ganske fornøyd her jeg sitter og pilser.

I morgen er det kanskje muligheter for å sjekke ut utelivet.

Tur til gamlebyen og diverse opplevelser

Kafkas karakter har vært til sitt første avhør. Undertegnede derimot, sitter og nyter en kald tsjekkisk øl som traff ganen på akkurat rett sted, ja den smakte faktisk helt fortreffelig (ølen heter Bernard). Nok om det, la meg fortelle litt om dagen som gikk.

Dagen startet igjen tidlig, og snart var vi på vei på metrobanen til Praha sentrum. Byttingen av metro gikk knirkefritt, og snart befant vi oss i gamlebyen, hvor vi spaserte rundt mens vi kikket opp på de gammeldagse men akk så stilfulle bygningene, som var omtrent hvor vi enn snudde oss. Været var også glimrende, så det var helt ok å spasere rundt i noen timer. Etter en stund satte vi oss ned i en liten park hvor vi satt og så på den villeste hundeslåsskampen jeg har sett i hele mitt liv.

Det bar videre, en tur innom den jødiske bydelen, før vi satte oss ned ved en kafè hvor flere hestevogner kjørte forbi oss midt i gaten. Vi tok oss en kaffe, og litt senere dro vi på torturinstrumentmuseum, en ganske blandet opplevelse. Deretter spiste vi pizza på et tsjekkisk pizzasted. I nærheten kom vi også over en gjeng gatemusikanter som lagde mye liv og røre.

Om vi har lært noe i dag, så er det at langt fra alle snakker engelsk, og noen blir faktisk irritert om du høflig spør et enkelt spørsmål på engelsk. En annen ting er at prisene er lave i forhold til i Norge, men det er forskjell på prisforskjellen på øl og prisforskjellen på dagligvarer i butikker.

Til neste gang,

Reisende MC

En liten oppdatering (med bilder)

Utsikt fra hotellvinduet.

Spiste peking-and på Resturant Peking (seff!), og tok et bilde av Buddha.

Tror jeg vet en som vil like dette bildet (Kristian?)

Vi har ankommet Praha by

“This is only a dream, this is only a dream…” lød det fra REM på høyttalerne på spar-butikken. Ja, du leste riktig, de har spar-butikker her, og kanskje mer enn noe annet føltes det som en drøm å gå rundt der overtrøtt gjennom hylle på hylle med vin og brennevin.

Mens den ulykksalige hovedpersonen i Kafkas The Trial ble arrestert under flyreisen vår, ser det ut til at vi selv fløy mot nye og friere horisonter. Det å reise i seg selv er en stor frihet, og denne reisen er selvsagt intet unntak. Reisen til Praha gikk, sett bortifra Kafkas arrestering, meget knirkefritt.

Da vi kom ut i adgangshallen ble vi møtt av en hyggelig fyr som holdt et skilt med navnet mitt på. Han var såpass hyggelig at han kjørte oss gjennom hele byen til hotellet, og også villig forklarte reiseruter på et kart som jeg attpåtil fikk beholde. På hotellet ble vi møtt av en pikkolo som tok seg av bagasjen, og en stor lobby med gullfargede gelendere og alt åpnet seg foran oss.

Vi tok heisen opp til 22ende etasje, og der slo det mot oss en helt vanvittig utsikt over hele byen. Hotellet reklamerer også med en fantastisk panoramaview fra øverste etasje, hvor det er svømmehall og fitness-senter. Casino er det også.

I dag har vi brukt tiden på å orientere oss, og vi har nå en ganske god oversikt over byen. Resten av dagen vil nok gå med på å slappe av etter reisen, ta seg en bedre middag, og kanskje henge litt i hotellbaren. I morgen er det tid for å utforske gamlebyen og det den skulle ha å by på.

Destinasjon: Praha

Over et år har gått, og nå er det igjen tid for reisende MC å rette blikket ut mot den store verden, tenke litt “koffert” og dra avgårde. Denne gangen går turen til Praha i Tsjekkia, og denne gangen har reisende MC reisefølge i form av sin storebror, som har gått til anskaffelse av en Lonely Planet Guide, en bok som vil guide oss gjennom reisen på veien fra den ene førnøyelsen, til den andre. Vi har nå pakket våre saker, og er klare til morgendagens direktefly til denne sagnomsuste byen. Kafka har skildret den berømte gamlebyen i sine bøker, og han er kanskje også en skikkelse som vil guide oss gjennom denne reisen.

Reisende MC har med seg sin ultraportable laptop, og siden hotellet ettersigende skal ha trådløst internett, kan du regne med fortløpende oppdateringer på denne bloggen, etter hvert som reisen utvikler seg.

REALLY lost in amsterdam, nytt sted aa bo, Shoarma, Korakoff, og Skateboard Island!

The world is like a ride at an amusement park, and when you choose to go on it, you think it’s real, because that’s how powerful our minds are. And the ride goes up and down and round and round and it has thrills and chills and it’s very brightly colored and it’s very loud. And it’s fun, for a while.

Some people have been on the ride for a long time, and they begin to question: ‘Is this real? Or is this just a ride?’ And other people have remembered, and they come back to us and they say ‘Hey! Don’t worry, don’t be afraid — ever — because… this is just a ride.’

I dette innlegget vil jeg skrive litt om det som har skjedd siden mandag. I forrige innlegg skrev jeg om noen enkelthendelser fra mandagen, men jeg vil ogsaa skrive litt mer om hvordan dagen var saann helt generelt, og hva jeg gjorde.

Mandagen:

Soendagen vaaknet jeg kl 6 om kvelden, saa jeg gikk likevel rundt til mandagen. Jeg fikk sjekket ut i tide, ca kl 11 om formiddagen. Jeg hadde lyst til aa forsoeke aa finne Comedy Club, og forhoere meg om hvordan kvelden med open mic fungerer. Problemet mitt var vel foerst og fremst at jeg var veldig overtroett, og at jeg bommet paa rembrandtsplein, som jeg hadde tenkt aa bruke som referanse. Det endte med at jeg forsoekte aa gaa rett paa Comedy Club ved aa forsoeke aa finne det siviliserte omraadet hvor Comedy Club skulle vaere. Det som skjedde var at jeg gikk saa langt at alt rundt meg plutselig var helt likt. Saa jeg mistet fullstendig retningssansen, og fant ut at jeg hadde gaatt en halvtime i feil retning.

Til slutt fant jeg en jeg kunne spoerre om veien, og han tipset meg om en Metro-stasjon rett borti gaten, saa jeg tok Metro-banen tilbake til hotellet. Og snart tok jeg trikken til mitt nye bosted, som er et studenthjem hvor min kusine bor. Jeg har tidligere forsoekt aa gaa meg vill for aa finne veien tilbake, for aa bli bedre kjent med byen, men denne gangen gikk jeg meg ordentlig vill og laerte meg en god lekse. Jeg snakket litt med min kusine foer jeg la meg og sov lenge.

Tirsdagen:

Jeg hadde en uspesifisert date med en irsk jente tidlig paa dagen foer hun tok flyet, som ble avlyst, og det var egentlig like greit med tanke paa at jeg forsov meg med en sikker margin. Kvelden var der som lyn fra klar himmel. Jeg dro ut for aa spise, og sjekke det lokale nattlivet i samme slengen. Jeg endte opp paa et gatehjoerne hvor det var en slags nattklubb. Jeg spurte en lokal som sto utenfor om han visste et bra sted aa spise, og han anbefalte Shoarma, som laa like rundt hjoernet den andre veien (der jeg kom fra).

Inn paa Shoarma gikk jeg, og jeg bestilte likegodt Shoarma naar jeg foerst var i gang. Men, problemet kom da jeg fikk beskjed om aa velge drikke til menyen. Jeg aapnet kjoeleskapet, og det var til min store skrekk fullt av diverse drikker jeg aldri hadde smakt foer. Saa jeg hadde naa store vanskeligheter med aa velge meg noe aa drikke. To hollendere som satt paa et bord ved siden av meg kommenterte min usikkerhet i valgets kval, og fortalte meg at jeg ikke trengte aa vaere redd for kjoeleskapet.

De slengte masse forslag ut i luften: Minute Maid you probably know, coke, sprite, fanta, and different types of cans, and also, ice tea. Jeg ble foerst enda mer usikker. Alle valgene var som en stor taake som ble tettere og tettere. Jeg ble blendet av mulighetene. Til slutt maatte jeg ta et valg, og det ble Minute Maid. For hollenderne tok feil denne gangen; jeg er ikke saerlig vant med Minute Maid.

Jeg fikk maten min, og spurte meg om jeg kunne sette meg ned sammen med dem. Det var greit, og vi begynte umiddelbart aa snakke om Hollow Earth-teorien, av alle ting. Jeg benyttet muligheten til aa briljere med mine enorme kunnskaper om konspirasjonsteorier, inkludert teorien om at det er kanaler under jorden overalt hvor aliens reiser med lyshastighet vha krystaller.

Vi dro videre til utestedet hvor jeg hadde vaert like foer, og tok en oel sammen. Jeg spurte om hun var damen hans, og han svarte at hun var “too crazy to be my girlfriend”. En litt lubben italiener aapnet doeren for oss da vi skulle gaa ut. Enda en mafiaforbindelse? Etterpaa utvekslet jeg nummer med henne, og vi avtalte aa moetes neste dag.

Onsdagen:

Paa denne dagen hadde jeg to avtaler. Jeg hadde avtalt aa treffe Bentinho og damen hans, stort sett de eneste innfoedte jeg kjente her paa forhaand. Jeg hadde ogsaa avtalt aa treffe Daniella som jeg moette dagen foer. Jeg avtalte aa moete Bentinho kl 9 om kvelden, og deretter sammen med de dra til et snodig utested som heter Korakoff.

Jeg moette Bentinho og damen som avtalt paa Leidseplein, vi tok en oel der og dro til Korakoff. Et band fra Wales skulle spille der i dag, men da vi kom var de ferdige aa spille. Men det var et band som spilte etterpaa som vi fikk med oss litt av. Bandet var helt ok, og hadde enkelte ganske morsomme tekster ogsaa. Kort etter dro vi opp til Leidseplein igjen, tok en rolig Coca Cola paa et utested og spiste paa burger king foer de maatte gaa.

Jeg dro tilbake til Korakoff, og da jeg var i gaten hvor utestedet befinner seg, fikk jeg en melding fra Daniella. Hun var paa utestedet rett ved siden av: Maloe Melo. Nok et snodig utested. Dette er et slags jazz-utested, og det virket som de fleste der var musikere. Det var jam session, og noen av de som spilte var sykelig gode musikere. Jeg hoerte blant annet en helt sinnsyk versjon av Mission Impossible theme som jeg aldri glemmer. Etterhvert foelte Daniella for aa synge til musikken. “Give me your sweet lovin” var en del av teksten hun sang sammen med den ene gitaristen. Spesielt oeyeblikk.

Torsdagen:

Igjen sto jeg opp sent. Jeg var akkurat ferdig aa dusje da jeg fikk en melding fra Daniella om aa moetes paa kafeen rett over gaten fra der jeg bor. Jeg hadde en avtale ikke saa lenge etter, men det saa ut til aa gaa fint aa kombinere den med denne.

Jeg fortet meg med aa kle paa meg, dro over gaten og bestilte en cappuchino mens jeg ventet paa henne. Hun var litt sen, og fant etterhvert ut at hun ikke rakk timen sin hos fysioterapauten. Hun er et merkelig vesen. Legen hadde sagt til henne at hun er som slangemennskene paa sirkus. Hun maa derfor passe paa aa ikke trakke over naar hun er ute og gaar fordi hun er litt for myk.

Vi tok trikken til sentrum, og jeg ringte til typen til min kusine. Vi fant ut at vi alle trengte litt mat, saa vi kunne likegodt moetes paa en resturant i China Town. Mens vi ventet paa Jorg, gikk vi innom en gratis kunstutstilling som viste seg aa vaere en smule psykedelisk, men ganske interessant likevel. Vi moette Jorg og gikk til slutt paa en Thai resturant hvor vi kunne spise ute. Maten jeg fikk inneholdt omtrent den perfekte oppskriften ifoelge mine til tider kresne smaksloeker. Vi hadde det morsomt der vi satt, men vi maatte videre.

Vi sa tot sins til Daniella, og dro mot sentralstasjonen og forbi. Han hadde sykkel, saa jeg satt bakpaa og vi kom oss ganske fort fram. Vaart endestopp for oeyeblikket befant seg paa havnen rett bak Central Station. Ja, det stemmer, vi skulle til Skateboard Island! Vi kom litt for sent til fergen, og maatte vente 20 min paa neste. Saa var vi ombord, og utsikten i begge retninger var fantastisk. Allerede da foelte jeg hvor glad jeg var for at jeg tok med meg brettet.

Rundt 10 min senere gikk vi i land, og det viste seg at skatehallen bare laa et steinkast derfra. Vi visste vi var sene, og at hallen skulle stenge kl 22, men vi hadde naa ganske noeyaktig en time paa oss, noe som egentlig var greit nok. Det var noen flere aar siden Jorg hadde skatet i forhold til meg, og vi var begge litt rustne, men det skulle bli en ganske bra session uansett, og det viktigste var at vi hadde det goey.

Vi begynte rolig, cruiset litt rundt og tok noen basic tricks. Hallen var i omtrent perfekt design etter min smak. Her hadde man hindringer for enhver smak, de obligatoriske funboxene i forskjellig stoerrelse og vanskeliggrad, og selvsagt benker og quarterpipes paa begge sider av hallen. Ved siden av var det ogsaa en miniramp og en vert (halfpipe-aktig sak) om jeg husker riktig.

Jeg holdt meg mest til basic street skating, og fikk faktisk til overraskende mye. Olliene mine er nok en del hoeyere enn tidligere, og jeg lander de fleste triksene mine i fart. Ikke langt unna 360-flipen heller, og jeg landet en stillestaaende dobbel-kickflip. Fordelen min naa i forhold til tidligere er foerst og fremst at jeg har mye bedre balanse enn foer. Hovedproblemet mitt er at jeg enten gjoer ting helt perfekt eller fucker opp grundig.

Da det gikk mot slutten begynte folka der aa dra litt heftige ting. En neger der viste seg aa vaere meget god. Han tok 360 ut trappen (et 6-set, dvs 6 trinn) og ogsaa frontside big spin ut trappen om jeg kjenner min skateboardterminologi godt nok enda. Det var ogsaa en liten kid som viste seg aa vaere meget dyktig og modig.

Etterpaa satte vi oss i skateshopen som var vegg i vegg med hallen, og tok oss en oel. Dette var den ultimate avslutningen paa en vellykket skate session. Det var ogsaa ganske morsomt da en fyr der begynte aa parodiere Hitler og snakke tysk, spesielt med tanke paa at Jurg er tysk.

Etter oelen dro vi videre til et utested paa oeyen som var designet som et stort drivhus. Det saa ganske stilfullt ut, og musikken der var ogsaa saerdeles bra. Vi tok en oel til der foer det bar tilbake til fergen, og sentrum. Nok en meget vellykket dag.

- Jared Alexander

But it doesn’t matter, because… it’s just a ride, and we can change it any time we want. It’s only a choice. No effort. No worry. No job. No savings and money. Just a choice, right now, between fear and love. The eyes of fear want you to put bigger locks on your door, buy bigger guns, close yourself off. The eyes of love, instead, see all of us as one.

- Bill Hicks